ARCHER OG REDNINGSSKØYTENE

DE FØRSTE REDNINGSSKØYTENE.

Allerede i 1861 hadde samfunnsforskeren Eilert Sundt avdekket at ca 700 personer druknet årlig langs norskekysten i perioden 1846 -60.  Men først mot slutten av 1880-tallet ble det framdrift i arbeidet med å organisere et redningsvesen.  Losene skulle da få båter av Archer-typen, og i tillegg til losarbeidet, skulle de utgjøre redningsvesenet. Dette ble imidlertid ingen suksess.  Det ble klart at når fiskere kom i havsnød, måtte redningsbåtene være ute på feltet. Værmeldinger fantes ikke, uvær kom overraskende på, og det var ikke radiokommunikasjon som gjorde det mulig å varsle om nød.

Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning (NSSR), i dag Redningsselskapet, ble stiftet 9. juli 1891. I 1892 utlyste de en konkurranse om å bygge en redningsskøyte med fast bemanning. Det kom inn 7 forslag, og førstepremien gikk til C.L. Stephansen fra Arendal. Colin Archer var en av tre medlemmer i juryen.

Etter konkurransen ble Archer bedt om å levere eget forslag, og Redningsselskapet besluttet å bygge to skøyter – både Stephansens og Archers konstruksjoner. Disse ble RS 1 Colin Archer og RS 5 Liv.

En kraftig storm utenfor Langesund i 1892 førte til at seks enker etter fiskere nå forlangte bedre redningsberedskap. De startet innsamling av penger lokalt og fikk dessuten tilskudd fra Redningsselskapet. Thor Jenssen i Porsgrunn, som tidligere hadde vært formann hos Archer, bygde skøyta etter mønster av Archers losskøyter, men noe større og sterkere. RS 2 Langesund ble sjøsatt februar 1893, som første skøyte i drift. Samme år kom 3 andre redningsskøyter i tjeneste. Archers konstruksjon var malen for de fleste av de 36 seilende redningsskøytene bygget fra 1893 til 1924. Av disse ble 13 skøyter bygget på Tollerodden. Redningsskøytene trygget fiskernes hverdag ved å være med på feltet. Fangstene ble også større, velstanden økte og tusenvis ble reddet.

REDNINGSDÅDEN I HAMNINGBERG.

Ved Hamningberg på Finnmarkskysten ble det natt til 20. mai 1894 en orkanaktig storm. Det var søndag, og fiskerne lå på havna. Stormen var så kraftig at båter ble slått til pinneved. Ingen dampdrevne båter kunne gå ut, men skipper Nicolaysen på RS 1 Colin Archer satte seil fra Vardø. De tømte olje på havna for å roe sjøen og plukket opp skibbrudne en etter en. Slik ble 37 mennesker reddet fra den visse død.

OVER TIL 1900-TALLET.

I 1897 forbedret Colin Archer redningsskøytenes konstruksjon, og RS 12 Svolvær ble bygget etter denne nye klassen og stasjonert i Svolvær. Denne skøyta reddet 70 menneskeliv mens den var i drift.

Redningsselskapet hadde rundt år 1900 13 redningsskøyter i tjeneste. De fulgte fiskerne på feltet og kunne raskt komme til ved uvær eller andre hendelser. Mannskapene om bord gjorde i tillegg tjenester som transportører for leger, prester, jordmødre mm. Etter nesten 7 års drift var nesten 900 mennesker blitt reddet, 250 fartøyer berget og 4000 fartøyer med 11000 personer blitt assistert.

I 1908 forandret Archer igjen konstruksjonen, og den nye skøytetypen ble kalt Solli/Vardø-typen. En viktig endring her var tilpasning til mulig motorinstallasjon. Totalt ble det bygget 36 skøyter med bare seil som framkomstmiddel.

I 1932 designet Bjarne Aas den første motoriserte redningsskøyta, RS 38 Biskop Hvoslef. Utgangspunktet var Archers konstruksjon, men med mer bæring i akterskipet. Fram til 1940 ble det bygget 14 slike redningsskøyter etter design av Bjarne Aas. Alle hadde både motor og seil.

RS 14 STAVANGER.

I båthallen, rett sør for der du nå er, ivaretas RS 14 Stavanger av Stiftelsen Tollerodden. I dag er denne skøyta den mest autentiske av alle Archer bygget. Med midler fra bl.a. Riksantikvaren ble skøyta restaurert på begynnelsen av 2000-tallet til tilnærmet slik den var da den ble sjøsatt i 1901.

I 1899 omkom 141 fiskere i en orkan utenfor fiskeværet Titran på øya Frøya. Det medførte at første nybygde skøyte etter dette skulle ha Titran som hovedstasjon. Og det ble RS 14 Stavanger.

BÅTENS KONSTRUKSJON.

RS 14 Stavanger er 47 fot lang og 4,65 meter bred, med et seilareal på 110 kvm, fordelt på 5 seil.  Stavanger har noen endringer i forhold til tidligere skøyter. Baugen er mer underskåren, jernkjølen er større og styrebrønnen er gjort selv-lensende. Dessuten er byssa triveligere og oljetanken for tranolje er flyttet til en plass ved komfyren, så den skulle være lettflytende.

Etter 38 års tjeneste ble Stavanger pensjonert som redningsskøyte. Den hadde da reddet 53 menneskeliv og assistert mer enn 3000 fartøyer, i tillegg til legetransport og lostjeneste ved behov.

ET LANGT LIV I PRIVAT EIE.

Den erfarne havseileren Jul Nielsen kjøpte RS 14 Stavanger i 1939.Han installerte motor på 15 hk i 1946.  Stavanger deltok i regattaer og seilas-konkurranser i Nordsjøen og Atlanterhavet. I 1970 ble skøyta restaurert, og sønnen Jeppe Nielsen krysset Nordsjøen og seilte i Østersjøen. Han bodde også om bord i båten året rundt.

BEVARING SOM REFERANSEOBJEKT I FRAMTIDA.

I 1998 overtok Redningsselskapet skøyta for å sette henne på museum som et referanseobjekt for de tidlige redningsskøytene og Colin Archers enestående dyktighet som båtkonstruktør. Arbeidet ble støttet av Riksantikvaren. I 2009 hadde Stavanger sin siste seilas langs norskekysten – fra Lofoten til Bygdøy. Dette ble filmet av NRK.  I etterkant har også RS 14 Stavanger blitt hovedmotiv på 500-kronesedlene.

Museumsplanene ble dessverre skrinlagt i 2015, og båten ble returnert til Jeppe Nielsen i Risør.  Stiftelsen Tollerodden startet i 2016 planlegging av et Colin Archer-senter som skal vise Colin Archers liv og virke. Dette vil være et vesentlig bidrag i formidlingen av vår nasjonale maritime historie.  Stiftelsen Tollerodden kjøpte i 2018 RS 14 Stavanger og fikk flyttet henne på lekter til Larvik i 2019. Planen er at Stavanger skal være hovedobjekt i det fremtidige Archer-senteret. Nå står den midlertidig i en plasthall, takket være en generøs gave fra Sparebankstiftelsen DNB.  Hver sommer, eller etter avtale, er det guidet omvisning i hallen.