Colin Archer – en gigant
Takket være Colin Archer, ble livet på havet tryggere for mange. Egenskapene til los- og redningsskøytene står igjen som et formidabelt bidrag til økt sikkerhet på sjøen. Losskøytene, og senere redningsskøytene han bygget, var en revolusjon i seileevne og sjødyktighet som verden ikke hadde sett maken til.
Totalt bygde Archer mer enn 200 fartøyer, hvorav nærmere 60 losskøyter, 14 redningsskøyter og 4 skuter, i tillegg til en rekke fiskeskøyter og lystbåter. En av de flotteste lystbåtene, Jærbuen – bygd her på Tollerodden i 1898 for storseileren Wilhelm Wolf – har hjemmehavn her i Skottebrygga.
Ungdomsårene
Archer-familien seilte inn Larviksfjorden første gang i 1825 med familiens skonnert Pomona. Forretningsvirksomheten med trelast i hjemlandet Skottland gikk tungt, og William Archer, hans kone Julia Walker og sju av deres åtte barn satte seil for Norge og Larvik. Etter å ha bodd ett år på Langestrand, flyttet de til bygningen som i dag kalles Tollerodden (Kirkestredet 9), og som hadde vært bolig for tollere, tollbod og kjøpmannshus. Bygningen er oppført på 1660-tallet. Her ble Colin født 22. juli 1832, som den nest yngste av 13 barn.
I likhet med sine åtte brødre dro Colin til Australia for å arbeide på familiens sauefarmer i nåværende Queensland. For 17 år gamle Colin varte reisen til Australia i tre år. Etter en dramatisk seilas over Atlanteren, gikk han i land i Panama, før han dro til California for å søke lykken som gullgraver sammen med sin bror. Han var så en periode på Hawaii, der en annen bror drev en tobakksfarm, før han endelig kom fram til familiens farm i 1852.
Tilbake på Tollerodden
I 1861 kunne han igjen gå i land i Larvik. Han giftet seg med Karen Sophie Wiborg, og de bygde sitt eget hus, Lilleodden, rett ved barndomshjemmet på Tollerodden. Sammen fikk de fem barn. Colin Archer døde 8. februar 1921, 88 år gammel.
Det var her på Tollerodden han levde og arbeidet. Innerst i den vakre Larviksfjorden bygde Archer og hans mange ansatte over 200 båter. Polarskuta Fram, som både Fridtjof Nansen og Roald Amundsen brukte på sine polferder ble bygd på Laurvigs Strandverft i Rekkeviksbukta, litt lenger ute i Larviksfjorden. Også tre andre større skuter ble bygd der.
Interessen for båtkonstruksjon fikk han i ung alder. I motsetning til mange som bygde sine båter og skøyter basert på kunnskap fra de eldre generasjoner, og med tradisjon som viktigste hjelpemiddel, hadde Archer en vitenskapelig tilnærming. På sitt arbeidsrom i boligen på Lilleodden tegnet, beregnet og konstruerte han sine fartøy før bygging. Verftet, med bedding og bygninger, ble etablert i området på nordsiden av Tollerodden, inn mot Skottebrygga og byen. Archer behersket engelsk godt og førte dialog om båtkonstruksjon og båtbygging i et internasjonalt maritimt miljø.
De første skøytene
Fartøyenes egenskaper i sjøen var hele tiden drivende for Archer. En losskøyte skulle være solid i sjøen, men også seiles effektivt og raskt. Før den første losskøyta sto ferdig i 1872, hadde han hentet inspirasjon til sine lystbåter i utlandet. Det var imidlertid «Hvalerskøyta», med Archers egne modifikasjoner av undervannskroget, som lå til grunn for den første losskøyta Archer selv bygde. Losskøyte nr. 1 Pilen ble solgt til nøtterøylos Johan Nilsen.
Parallelt med å utvikle losskøyter, ble det også bygd kuttere for bruk i regattaer og lystseilaser. Familiens båt, Marina, ble sjøsatt i 1873. Den hadde moderne linjer, var vel utrustet også i cockpiten, og ble på mange måter den store reklamebåten for Archer.
Polarheltenes helt
Beddingen på Tollerodden var for liten til bygging av større skuter. Da Archer engasjerte seg i seilskutesatsing etablerte han derfor Laurvigs Strandverft i Rekkevik. Den første skonnerten ble satt på fjorden i 1875. I 1892 ble Nansens bestillingsverk, polarskipet Fram, sjøsatt under stor festivitas. Den var med på å skape verdenshistorie. Nansen uttrykte sin tillit til Colin Archer slik:
«Hver gang isen skrudde sig op om «Fram», og det knaket litt, da gikk mine tillitsfulle og takknemlige tanker til det gode hvithårede hodet i Larvik.»
Polarskøyta Fram kan besøkes på Bygdøy i Oslo, der den er ivaretatt på land i Fram-museet.
En pioner i redningsarbeidet
Suksessen og oppmerksomheten med seilskip til tross, det var losskøytene Archer virkelig brant for. Han forbedret og utviklet stadig nye konstruksjoner. Mange elementer og detaljer spilte inn. Da skøytene fikk mer ballast og jernkjøl, og han gikk fra klinkbygde skrog til kravellkonstruksjoner, ble Archer-skøytene banebrytende. I en losskøyteregatta i Arendal i 1886, tok hans båter de fire første plassene.
Kravet om bedre redningsberedskap langs Norges langstrakte kyst, ble stadig sterkere mot slutten av 1800-tallet. Tallet på fiskere som omkom i hardt vær på havet, var ufattelig høyt. Bare under Lofotfisket i 1849 omkom det 500 fiskere.
Stiftelse av Redningsselskapet
I januar 1889 samlet en gruppe mennesker som brant for redningssaken seg i lokalene til Christiania Kjøbmannsforening. Agendaen var å danne et landsdekkende redningsselskap. Colin Archer fra Larvik var en av dem.
Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning ble stiftet 9. juli 1891. Det ble besluttet at spesialbygde redningsskøyter skulle bygges. Etter en konkurranse, der Colin Archer satt i juryen, ble en skøyte tegnet av C.L. Stephansen fra Arendal kåret som vinner. Selskapet ville like fullt at Archer selv skulle bygge sin egen konstruksjon. Begge ble bygd. Archers konstruksjon ble lagt til grunn for de fleste seilende redningsskøytene som senere ble bygd.
Archer var hele sitt liv på jakt etter forbedringer og nye løsninger. Der lå mye av hans storhet. Dessuten var hans skøyter ikke bare trygge og gode seilere, de var også estetiske perler, i storm som stille.
Samfunnsbyggeren
Colin Archer hadde en enorm arbeidskapasitet og brukte sine evner til beste for mange.
I tillegg til Colin Archers betydning i både lokal, nasjonal og internasjonal sjøfartshistorie, var han også en bauta i Larviks samfunnsliv. Han spilte selv cello, engasjerte seg i politikk og var endog ordfører i Larvik i en periode. I mange år hadde han sentrale tillitsverv i Laurvig Sparebank, først som styreformann 1895-1906 og så som leder av forstanderskapet 1907-1916. Han var også medstifter, leder eller styremedlem i Kongelig Norsk Seilforening, Færderlosenes forening, Redningsselskapets lokalforening, Larvik seilforening, Larvik Sjømannsforening og komiteen for redningssaken.
Archer ble hedret mange steder, utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for arbeidet med losskøytene og forfremmet til kommandør av samme orden etter Fram-innsatsen. Han er også hedret på norske frimerkeutgivelser, og Redningsskøyta RS 14 Stavanger, som han bygget her i 1901, er hovedmotivet på den norske 500 kroner-seddelen. Skøyta eies av Stiftelsen Tollerodden og ligger i båthallen her på Tollerodden.
